Cattas Verden

A consideration of a change of scene

2011-08-15T12:51:00.001+02:00

First and foremost I have to thank all of you that have followed me through the time I've been here at blogspot. I've now been on blogspot for four years and some months, and I've really enjoyed my time here. I began bloging shortly after the car accident, and decided to keep a blog to remember the day-to-day life, to keep friends and family updated and last but not least; make it easier to see how I got better. I have now reached a point where I feel that I have outgrown the original consept of my blog. Therefore I am not considering to change to another scene, or rather another blog, where I can have a fresh start. It will mainly be written in English, and hopefully be filled with pictures, exciting articles and journals as well as videos if I'm really brave. I hope to see you there.

The link to the new blog will come soon.

As a true Harry Potter-fan...

2011-08-01T14:01:00.001+02:00

... it would be completely wrong not to try gaining access to Pottermore, wouldn't it? I'm so excited! :D

Min kreative side

2011-06-29T00:56:00.000+02:00

Hvert eneste år, omtrent halvveis ute i skolesemesteret, når jeg ligger i senga, utmattet, men ute av stand til å sove videre fordi jeg alt har sovet i flere timer, begynner jeg å planlegge hva jeg skal gjøre når jeg blir frisk og har tid. Jeg planlegger for eksempel hobbyer jeg skal begynne med, og gleder meg til en eller annen ferie kommer så jeg kan bruke all min tid på hobbyen. Jeg har alltid vært glad i å tegne, så i vinter har jeg gledet meg veldig til å kunne utvikle tegnekunnskapene mine bedre, og jeg har jobbet mye på raske skisser, og jeg har kjøpt inn til scrapbooking som er årets "nykommer". Da jeg scannet gjennom den eksterne harddisken for å finne bilder til scrapbooken min fant jeg to hestebilder jeg malte i 2009, som var den sommeren jeg malte masse =)

Ekstra lang langhelg

2011-06-05T19:48:00.000+02:00

Hælle måne, hva deilig det var å bli igjen på hytta et døgn til, bare for å høre på stillheten og kjenne på roen. Nå, jah... helt stille og rolig blir det jo ikke, for Molly er også her, nemlig, og står til tjeneste som barnevakt. God helg!

Livets harde realiteter.

2011-06-01T19:43:00.004+02:00

(bildet er stjålet fra Heffalompens blogg på hest.no)
Det er ikke alltid ting går den veien man ønsker, og noen ganger er naturen ubønnhørlig. Bloggeren Heffalompen på hest.no har nylig erfart alle hesteeieres største mareritt. Jeg anbefaler alle som tåler å felle noen tårer å ta en tur innom innlegget der det er kort vei mellom liv og død, og hvor kjærligheten mellom mor og føll, og eier og hest kommer tydelig fram;
http://www.hest.no/blogg/blogg.html?bid=1285&blid=821086

Molly og bestekompisen Rex

2011-06-01T18:38:00.003+02:00

Endelig ferdig med eksamen??

2011-05-31T22:28:00.001+02:00

Kanskje... Kanskje ikke... Kanskje, kanskje ikke... Time will show.

(klikk på bildet for å forstørre det)

Nå, jah... det går jo ann å håpe på både det ene og det andre.

Hun stjeler kanskje lammecarré fra kjøkkenbenken...

2011-05-29T20:04:00.002+02:00

Men så er hun jo også den vakreste goldendoodledoo-jenta i verden..

Eksamenstid

2011-05-22T13:59:00.000+02:00

Hittil i våres har jeg hatt tre eksamner, og i løpet av de neste ukene vil jeg forhåpentligvis være ferdig med tre til, og kan runde av et hektisk skoleår.

Jeg har likevel to store skrekker; for det første er jeg nervøs for at jeg kommer opp i muntlig også, noe som ville vært temmelig slitsomt akkurat nå. For det andre, som er den største frykten jeg har akkurat nå, er jeg livredd for at jeg ikke vil få det til. Det er lenge siden jeg har vært så sliten som jeg er og har vært i det siste.. Og det er veldig lenge siden jeg ikke har hatt mulighet til å hvile. Det er i stunder som disse at jeg gjerne dveler mye over trafikkulykken. De samme gamle spørsmål om "hva hvis..?" og "hva hvis ikke..?" flyr ubesvart rundt i mitt slitne hode, og jeg gjenopplever svevet over bilen igjen og igjen. Jeg er så sliten av å være sånn. Jeg er så sliten av å ha det sånn. Jeg er så sliten av å være så ille til bry for alt og alle rundt meg. Men nå snakker jeg meg vekk fra det som i utgangspunktet skulle være dette innleggets midtpunkt; Eksamenstid. I grunn så gjør det ikke så mye, for jeg føler jeg har sagt alt jeg noen gang ønsker å si om eksamenstid i tidligere innlegg, og det passer i stedet godt å i stedet vise noen bilder av de beste firbeinte støttespillerne i huset :)

Nå, ja. disse tre puselurene så kanskje ikke akkurat så fornøyd ut her,

men men det er så sjelden vi får til et bilde av dem alle tre samlet. I skrivende
stund ligger en i sykurven til mamma, en i senga til lillebror
og en siste i vasketøybalja på vaskerommet.

Goodbye russetid, hello eksamenstid

2011-05-20T00:28:00.000+02:00

Det har vært flere som har kommentert for meg at russen bare ser ut til å bli yngre og yngre for hvert år, og skal jeg være helt ærlig må jeg slenge meg på og være enig. Jeg følte meg i alle fall ikke klar for å bli russ da jeg slang på meg buksa 1.mai. Det ble imidlertid mye moro, men skal være den første til å innrømme at jeg er litt lettet over at det er over. Faktum er at jeg knappe rakk å øke aktivitetsnivået med noen få prosenter før jeg var dårlig i flere dager etterpå, og ettersom jeg hadde et par eksamner tett på russetiden vågde jeg ikke å dra den helt ut. Jeg er likevel veldig fornøyd med min tid som russ, og kan nå gladelig levere stafettpinnen over til neste årskull og håpe de får en like fin tid som jeg fikk, og ikke minst prøver å skape like mye moro for dem rundt seg som for dem selv. Jeg mener, å sykle ned slottstrappa på trehjulssykkel, eller å krabbe inn på alle fire i matvarehandelen etter øl er vel ikke noe morsomt om man bare er i veien, og ikke blir ledd litt av, eller hva??

Så en liten forsinket 17.mai-hilsen fra Molly! Hun ble klippet i russetiden, og så i grunnen ut som om hun hadde sloss med gressklipper'n og gått inn for en ekorn-klipp i mange dager før den korte pelsen kom seg litt og forsøkte å innføre nye korketrekkere i de ikke-tilstedeværende 5 cm lange hårene. Nå som dette altså har kommet seg litt (eller sjokket over å ha en nok så liten hund inni all den pelsen har lagt seg) er vi i grunnen veldig fornøyd med Mollys sommerklipp, selv om i allefall jeg innerst inne gleder meg til vi får bamsen vår tilbake.

generalisering

2011-05-08T15:15:00.001+02:00

En ting som alltid har fått blodet til å koke i årene mine er mennesker som går i gang med å generalisere det som i utgangspunktet er enkeltindivider. Jeg kan selvfølgelig se nytten av å generalisere i visse tilfeller, som når man ser på gjennomsnitt for å finne en tendens, men jeg blir virkelig rasende når denne tendensen blir så allment akseptert at den overskygger individene bak den.

Jeg har to yndlingsord i vokabularet mitt, og det er kompleks og paradoks. Jeg liker å se at det går ann å se situasjoner og mennesker fra forskjellige sider. Jeg liker å oppdage at et dårlig førsteinntrykk ikke stemmer, at egenskaper som multitasking og bilkjøring går på tvers av kjønnene, og at alle mennesker har evner til å gjøre verden til et bedre sted. Ja, den siste klisjeen brant i munnen min, men for å gjøre en lang historie kort elsker jeg å oppdage og bli kjent med mennesker som enkeltindivider, og jeg nyter det når dårlige, idiotiske fordommer går i knas.

Men det er ikke lett å knuse en fordom. Einstein selv sa ved en anledning at "det er deprimerende å leve i en tid der det er lettere å sprenge et atom enn en fordom", og spør du meg har han helt rett. Ola Nordmann har riktig nok for lengst sluttet med (eller i alle fall tilnærmet sluttet med) å kommentere kjøringen til Kari Nordmann, men Kari Nordmann fryder seg fortsatt over å kunne konkludere med at multitasking er en kunst Ola ikke behersker. Resten av nordmennene, som ikke går under psevdonymet Ola eller Kari Nordmann, kan dessuten bekrefte at disse typiske stereotypene heller ikke er passende for alle i landet. Det finnes forskjeller. Det finnes nyanser. Det finnes flertall, og det finnes minioriteter.

Som nevnt i innledningen kan jeg imidlertid forstå at det tidvis er nødvendig med en generalisering, for å skulle se alle verdens mennesker komplekse liv ville sprengt et hvert hode og en hver statistikk-regnende datamaskin. Men jeg blir rasende når urettferdig generalisering finner sted. For eksempel ved tåpelige utsagn som "alle med vaginaer er sutregjøker" eller "alle gutter som vet om navnet til mer enn et klesmerke er homofile". Slike utsagn blir ikke bare støtende - selv om slikt som å være emosjonell eller å kjenne sin seksualitet i utgangspunktet i stor grad bare sees på som naturlig og menneskelig -, men også så blindt at jeg kjenner jeg blir rasende. Dette var et ekstremisteksempel, men for å bringe det mer ned på jorda går det for eksempel ann å si at "våre nye landsmenn vil bare ha norske rettigheter, ikke norske plikter"??

Jeg reagerer kanskje litt ekstra sterkt på denne generaliseringen fordi det er med på å gjøre alle til en slags "brick in the wall" som fyller plassen. Jeg opplever det dessuten som om man sorterer litt på mursteinene etter størrelse og kvalitet. I min perfekte, subjektive verden kan steinene integrere seg og finne sin komplementære plass i forhold til hverandre der de er seg selv fult og helt og dermed bli med på å lage en sterkere vegg og sterkere samfunn. Jeg vet ikke om bildet passer og er beskrivende nok for et slikt komplisert samfunn vi har blitt i dag. Dessuten vil noen argumentere at generaliseringen nettopp er med på å viske ut forskjellene mellom folk, men spør du meg er det ikke alltid den skoen sitter. I alle fall ikke på mannen med 44 i skostørrelse om snittet er 39.

Jeg kunne ønske, hvor klisje det enn må høres ut fra min unge, uerfarne munn, at mennesker en dag kan verdsette hverandre som mennesker og glede seg over forskjellene som gjør menneskeheten til den rike arten den er i dag. Og jeg kunne ønske at møter med enkeltindivider får lov til å være møter med enkeltindivider, uten assimilering eller fordommer.

PS: Bare for å ha nevnt det går jeg ikke med illusjonen om at det kun finnes positive egenskaper i mennesket. Tvert om. Dette innlegget baserer seg kun på problemstillingen "fordom" og "generalisering".

tørketid

2011-04-04T23:56:00.001+02:00

Det krevdes mye sladder på alle nyhetssidene før jeg en dag snek meg inn på blogg.no for å lese kliss, men selvfølgelig, når uhellet først var ute fant jeg også noen fantastiske blogger å følge med videre på. Disse bloggene (som tegnehanne.blogg.no !!) var selvironiske, spennende, nydelig i språk og struktur og krydret med nyskapende ideer jeg aldri har vært i nærheten av. Faktum er nok at jeg fikk en aldri så liten prestasjonsangst og en enda litt større skrivesperre? Jeg endte i alle fall opp som fast leser på en rekke blogger som stjeler omtrent to timer i uka (altså ingenting), kvittet meg med msn etter en hackeincident, kjøpte tegnebok på mammutsalg og begynte å dyrke min gamle, undertrykte hobby; nemlig å tegne. Det slo meg imidlertid raskt at det ikke var noe å satse på videre for å få bloggen opp i toppform igjen, så tegningene er fortsatt på skissestadiet, og jakten på en ny bloggide måtte begynne forfra med blanke ark.. Men kom selvfølgelig ikke så langt på noen ny ide, for plutselig var det bare noen uker igjen til påske, og lærerne speeder opp tempoet på skolen så man skulle tro de prøvde å ta igjen for alt skolearbeidet fra palmesøndag til 20. Mai... Hvilket de forsåvidt har all grunn til å forsøke, og praktisk talt treffer spikeren rett på hodet med om en legger russetid inn i regnestykket. Men dette banebrytende prosjektet har satt det meste destruert all annen aktivitet som involverer lesing, skriving og tenking... Kort sagt; vi går rundt som en gjeng melatonin-manglende tenåringszombier programert på prestering når det gjelder. Hadde jeg hatt overskudd av noen form for hjernekapasitet kunne jeg antakelig formulert akkurat denne diagnosen en smule bedre, for ikke si at jeg antakelig kunne fortalt en hver som var i tvil om at en slik diagnose ikke eksisterer per dags dato. Det har likevel svært lite å si for poenget som trolig forsvant med min røde tråd omtrent i midten av innlegget, så for å summere det hele opp i en flunkende ny (sy)tråd kan jeg med glede fortelle at bloggen ikke er død, men lider under en alvorlig tørketid som overgår alle de tidligere.
Jeg kommer innom i blant, prøver å blogge noe sjeldnere, men jobber på for å revolusjonere blogginnleggene litt så det blir litt mer spennende å finne her inne.

Dette innlegget markerer forresten fireårsdagen til bloggen.

Nærkontakt med Tulla

2011-03-20T00:52:00.000+01:00

... også Trolla, da

Se hvem som har vært her siden lørdag!

2011-02-23T22:52:00.002+01:00

Molly, heter hun, og er en ekte goldendoodle (nemlig!).

Hun kan ikke gå i bånd, og kan ikke alle spillereglene enda, men er nok likevel blant verdens snilleste! Hun er kronisk blid, veldig lettlært, veldig leken, har alt for store labber og en hårete hale som bare er til for logre med eller fange - kort sagt; vi er forelska alle sammen!

Og hvordan går det med kattene, sa du??? Vel, på dag fire var stillingen slik:

Vi både håper og tror at dette vil gå veldig bra, og at hun vil være hos oss lenge, lenge..!

Tatt av blesten

2011-02-16T09:42:00.004+01:00

Første gang jeg hørte om boka "Tatt av vinden" tenkte jeg at det måtte jommen være et menneske under mye press. Jeg gikk selvfølgelig øyeblikkelig ut i fra at det ikke var ordrett man skulle tolke tittelen. Hvor vidt det stemmer eller ikke aner jeg ikke, da jeg åtte år senere ikke har kommet nærmere boka enn "Tatt av kvinnen" og holdt i permene på den danske oversettelsen av vinden.. Likevel har jeg i det siste fått en veldig god følelse av hva det vil si å bli "Tatt av blesten" uten at blesten, sånn rent praktisk, er en vind. Det kan like gjerne være en menneskemasse på en konsert, et overentusiastisk hjerte under trening eller litt for mye press på skolen. Alt har nemlig hatt den effekten av å sende meg til himmels mentalt, eller snarere i bakken fysisk. Faktum er kanskje at jeg er alt for sen til å søke ly og la skolearbeid, konserten, treningsturen eller orkanen gå sin gang. Faktisk føler jeg ikke en gang jeg har klart å gjøre mitt beste før det enten er over, eller jeg virkelig daler i bakken med et lite elegant brak. Hvorfor er det slik? I grunn burde jeg kanskje prise meg lykkelig over at jeg ikke er en av karakterene og altså kan velge å ikke være med på en slik historie i det hele tatt.. Men på den andre siden... Vil jeg da noen gang få vite hva som egentlig skjer her i livet? Nei, opp og hopp og ut i stormen, mine venner. Så galt burde det aldri være.
Prosjekt for vinterferien; les "Tatt av vinden", den danske oversettelsen.

Bare for å ha sagt det...

2011-02-12T21:40:00.000+01:00

Testing-testing

2011-02-11T15:37:00.000+01:00

Hvem startet Koreakrigen?

2011-02-08T00:35:00.001+01:00

Av og til er det klin umulig å avgjøre hvem som egentlig har skyld i at samtaler ikke egentlig får det vanlige vennskapelige preget eller vinnende utfall for begge parter. Ikke at det alltid betyr så mye, men det er guffent de gangene en prøver av hele sin bedre halvdel å være snill, imøtekommende og støttende, men likevel ikke lykkes i å få samtalen på gli. Særlig når samtalen går mot det eksposive er det vondt å ikke vite hvem som egentlig har skylden! For å bringe det hele inn i en slags sammenheng er det i denne delen av verden kjent av Nord-koreanske tropper krysset den 38.breddegrad og dermed utløste koreakrigen... Mens i Nord-Korea er det kjent som et faktum at Sør-Koreanske tropper først krysset grensen og dermed utfordret det stolte folket.... Nå er jo selvfølgelig mine små diskusjoner en anelse mindre omfattende enn Koreakrigen, men likevel... Det er ikke alltid så lett å vite om det er en selv eller motparten som har skylden i svetten, blodet og tårene i denne minimalistiske konflikten...

Hva i all verden kan dette bety??

2011-02-02T18:02:00.000+01:00

For meg er det fortsatt litt uvirkelig at jeg skal være russ i år.

Mamma kan strikke hals hun...

2011-02-01T17:09:00.000+01:00

Og hva er vel deiligere en tidlig morgen på vei til skolen??

(Okei, da... Bildet er rekonstruert og tatt syv timer etter at jeg egentlig går til skolen - dette for å få litt mer lys og en litt mindre morgengretten versjon av Catta)

Noen ultimate bevis...

2011-02-01T16:04:00.001+01:00

... på at ikke bare skolen er i gang, men også forbredelsene for privatisteksamnene...

Men heldigvis er det fortsatt noen måneder igjen før første eksamen... Denne gangen er det fire fag jeg ikke har fått tatt enda som står på agendaen...

Rompa mi!

2011-01-30T13:27:00.004+01:00

I psykologien lærer vi at det ikke er mye man husker før man har fylt fem år, men noen ting klistrer seg til hjernecellene likevel og nekter å gi slipp.. Selv har jeg et vagt minne fra barnehagen; det var vel kanskje en gang i uka eller slikt hvor vi fikk ha med oss en leke eller musikk, og en gang hadde den tøffe Geir med seg en CD som hverken var sesam stasjon, smurfene eller kapteins sabeltann. Jeg mener å huske at barnehagetanten lo litt da hun fikk CD'en og spurte forsiktig om han var sikker på at foreldrene hans ville at han skulle ha med akkurat den CD'en.. Geir nikket selvsikkert og bad om et spesifikt spor. Hele ettermiddagen runget DDE med "Rompa mi" over vesle Bogerud gård barnehage, og selv om det muligens er et rekonstruert bilde husker jeg flere merkelige og lattermilde ansiktsuttrykk fra foreldre som skulle hente sitt rockende barn. Om jeg ikke husker helt feil sang vi med av full hals, også, men fikk naturligvis ikke med oss mer enn noen tilfeldige ord, og naturligvis "rompa mi" (og muligens "sexy" eller "kyssa meg på monn"??)

Som et stort fan av vitenskap og humor...

2011-01-27T15:12:00.000+01:00

Er filmer av typen under rett og slett brilliante å bruke til repitisjon, enten til prøve eller bare for å brife i timene.

Pause intil videre

2011-01-12T17:36:00.004+01:00

Trenger en liten pust i bakken, så kommer ikke til å være å se her på en (liten?) stund!!

Ha det bra så lenge!

(snø)Tiger!

2011-01-11T22:48:00.006+01:00

Fikk lurt Tiger ut på en kort tur tidligere i dag, men det var visst veldig oppskrytt, og da følgende bilde var tatt trosset hun stoltheten og trultet inn igjen.. I skrivende stund ligger vi begge under dyna, sløve og varme mens vi avventer sommeren.

Edit: Det er jo littegranne koselig å ha det slik også da!!! :)

Prøvde å kommentere hos Voe...

2011-01-08T19:35:00.002+01:00

Jeg er nok ikke blant Voes "fasteste" lesere. Jeg sniker meg innom når jeg tilfeldig snubler over henne i nyhetsartikler på NRK eller VG, og eller kjeder meg litt eller prøvd å stjele noen ideer. Helt siden Voe sluttet har jeg imidlertid blitt veldig engasjert i nettmobbing og fulgt nøye med på alt som går på Voe, nettmobbing og selvutnevnte bloggeeksperter om (unges?) oppførsel på nett.

Diskusjonene florerer både på nett, på tv og i aviser. Det er tydelig at dette engasjerer folk! Likevel synes jeg det er trist at slike diskusjoner i det hele tatt må finne sted. Jeg kan ikke forstå hvordan folk (uansett alder) kan gå inn på en blogg og lire av seg møkk og dritt bare for å være slemme. Jeg mener, liker du ikke personen er det fysisk mulig å unngå vedkommende, - og det også på nett! Bedre er forresten heller ikke kommentarene om at "topplistebloggere bør tåle det".. Jeg ble rett og slett så sint når jeg så det hele at jeg bestemte meg for å gå inn på Voes blogg og slenge igjen en støttende kommentar - selv om jeg var forbredt på at den antakelig ville forsvinne i massen. Da jeg kom inn låste imidlertid hele explorer seg fordi det var så mye å laste ned, og da dette skjedde for tredje gang gav jeg opp...

Men, men.. Med 4346 kommentarer har hun kanskje nok støttende lesestoff uansett. For ingen er vel så ekle at de kan slenge ut dritt mot en person som til og med gir seg på grunn av all drittslenginga????

Det hender det er problematisk med katt og mus..

2010-12-29T17:46:00.002+01:00

.. men heldigvis virker det som om Tulla og Trolla føler seg ganske trygge likevel =)

.. Som regel sitter katt og mus på hver sin side av glasset og ser dumt på hverandre...

Her er han, altså...

2010-12-20T17:27:00.005+01:00

De fleste som kjenner meg vet om mitt gode sovehjerte. Når jeg først sovner sover jeg, og det gjerne hardt og lenge... Dette har da ført til en nærmest uutholdelig høy tendens til å forsove meg. Heldigvis har det ikke vært så ille at jeg ikke har rukket skolen og slikt (med et par unntak), men det har bare vært takket være en velvillig pappa og høy stressfaktor...For noen uker siden, da jeg sov over en hel skoledag med et usedvanlig viktig kjemi-forsøk var imidlertid grensa nådd. Jeg skrudde på pc'en og tastet inn "Alarm clock" så det sang etter, og etter mange morsomme treff (blant annet en vekkerklokke man fester i taket så den hever seg 30 cm høyere for hver gang en setter den på snooze) endte jeg opp med den forholdsvis billige "Clocky". Den vesle karen lager et fryktelig bråk som høres ut som en blanding mellom et virusinfisert alarmsystem og R2D2 på rus, dessuten er han utstyrt med to hjul som han kjører av gårde på om ikke alarmen skrus av med en gang. Han er allerede prøvd ut, og skremte først både Tiger og meg før han raste rundt i rommet på jakt etter et gjemmested, og der ble han stående og pipe. Den kjører visst i forskjellige retninger etter hvor den møter motstand, eller etter hva den ser ut til å ha lyst til, dessuten så "hopper han", det vil si kjører utfor bordkanter og slikt, så det eneste en med sikkerhet vet når man har ventet litt for lenge er at denne gjemselslystne vekkeklokka ikke befinner seg på samme plass som en forlot han... Jeg kjenner det er med en skrekkblandet fryd jeg stiller han på halv syv i morgen....

Noen som lurer på hvor "popular"-sangen kom fra?

2010-12-20T10:39:00.002+01:00

Musikalen "Wicked" dreier seg om Oz før Dorothy ankom og historien om "Trollmannen fra Oz" setter i gang. Vi møter Glinda (den gode feen) og Elphaba (den onde heksa av... var det vest?) før de valgte side, og ble ekstremistene vi kjenner i dag. Rett og slett en kjempe-musikal for de som liker eventyr, enkel humor, som tidvis i enkelte situasjoner sliter med å definere godt fra ondt eller som ganske enkelt liker å se fantastiske prestasjoner på scenen.

Turbulens

2010-12-14T15:02:00.004+01:00

"Gi meg et fast punkt, og jeg skal rokke verden" sa Archimedes en gang i løpet tiden han vandret rundt i Hellas. Første gang jeg hørte det sitatet, var jeg sikker på at han mente han skulle endevende hele virkeligheten til vedkommende som våget å komme med et håndtak som var stødig nok til å henge i den virkeligheten til alt i den var ristet i filler... Skal jeg være helt ærlig er jeg selv i dag usikker på om det ikke virkelig var det han mente, selv om jeg har lært at sitatet kom mens han jobbet med vektstenger. Uansett, den ene eller den andre veien, er det nok fryktelig å være en jordboer på den kloden som rokkes. Illusjonene knuses hver gang en har funnet et fast punkt, og sender en av gårde i en ny retning. Jeg har, så lenge jeg kan huske, ment at det er bedre å se virkeligheten enn en illusjon, om det så er aldri så vondt å knuse den.. Men i disse dager hvor det er "vanskeligere å sprenge en fordom enn et atom" (Einstein) må det jo være nærmest umulig å sprenge en hel illusjon? Dessuten, har jeg begynt å tenke, så er jo ikke en illusjon mindre virkelig enn virkeligheten selv for de som bor i den? Eller? Det er disse tankene som farer gjennom hodet mitt når jeg desperat søker ly mellom skjelvene, surfer på livets bølger - eller stormer, nærmest - og prøver å ikke la turbulensen felle meg. Jeg vil helst legge meg ned i ved tryggeste rota av illusjonen min og bli her en stund til.. men det er nettopp den tryggeste rota som igjen blir katastrofeområdet når jeg nysgjerrig kikker ut i virkeligheten og får verdenen min rokket igjen.

Okei, jeg innrømmer det!!!

2010-12-13T10:24:00.006+01:00

Det er ikke for ingenting at jeg som regel holder iPoden utenfor alle "nysgjerrigperers" rekkevidde. Min musikksmak er nemlig ikke underutviklet når det kommer til variasjon og uvanlige kombinasjoner. Dersom en skulle klare å snike seg inn på iPoden min vil vedkommende ved siden av en god samling lydbøker og radiodokumentarer snuble over blant annet afrikanske rytmer, opera, Green Day, Beatles, Bach, The Choir Boys, Paloma Faith, bakgrunnsmusikk fra filmer, Era, musikal-musikk, Elvis, tidvis DDE og en liten rekke andre artister og grupper. Det eneste vedkommende vil finne av hull som jeg kommer på må være jazz, disco og kanskje rapp? Men det finnes selvfølgelig en rekke typer musikk og en rekke musikere jeg aldri har hørt om, og antakeligvis har jeg enda flere hull enn dette. Likevel liker jeg det at jeg i utgangspunktet kan høre på hva som helst og oppleve å bli trollbundet. Her kommer en liten film med Barry Manilow hvor han synger "Could it be Magic" på nobel-konserten.

Kan du se det?

2010-12-12T13:27:00.003+01:00

Først og fremst; tusen tusen takk for alle tilbakemeldingene på forrige innlegg! Jeg ble rett og slett litt målløs, og resultatet er omtrent 10 ufullstendige kladdeinnlegg og ingen blogging på syv dager. Jeg ble kanskje målløs mest fordi jeg i beste fall hadde ventet meg to-tre Simon Cowell-inspirerte kommentarer... I stedet plumpet det inn 14 kommentarer på bloggen, flere tilbakemeldinger på facebook (noen - 9na - la det nemlig også ut der), ja til og med på mail fikk jeg et par kommentarer og spørsmål om jeg ikke kunne spille inn en ny sang (minus tullet så klart)... Nå, ja. Jeg tror kanskje det er tryggest å stoppe mens leken er god. For selv om det var ille artig både å spille inn og få responser på senere (igjen; tusen tusen tusen takk) tror jeg kanskje ikke jeg har det helt store talentet. *fniser*... Men nå snakker jeg meg bort; tilbake til dagens innlegg!

Den siste tiden har jeg vært mye fascinert av persepsjon. Særlig da hvordan vi kan oppleve og tolke bilder på forskjellige måter. Jeg tenker aller mest på illusjoner en kan velge å tolke den ene veien, eller den andre, eller sette seg ned å se hvilke faktorer som egentlig er med på å lure oss trill rundt.

Her kommer det noen artige eksempler:

The spinning ballerina

Denne ballerinaen dukker til stadighet opp på diverse sider med teksten "hvilken vei går hun for deg?". Jeg kjente jeg ble ordentlig frustrert med en gang, for hun danset konsekvent mot venstre for meg - i hvert fall fram til jeg så gjennom lureriet. I praksis er ballerinaen rett og slett bare en rekke fargede piksler som danser pendler fra en side av bildet til den andre. Lik et speil er bevegelsene like på begge sider, og former en ballerina, men avhengig av hvordan hjernen tolker bildet går hun enten mot venstre eller høyre. For bytter hun vei hele tiden, for andre går hun stabilt den ene eller den andre veien, men om en blir obs på det kan nesten alle "tvinge henne" i motsatt retning ved å legge fokus et annet sted i bildet eller ved å simpelten se for seg at foten som en tolker som foran i bildet egentlig befinner seg bakerst i bildet og slikt ...

Andre utrolig stilige illusjoner er standardbildene som står stille, men som gir inntrykk av å være i bevegelse om en stirrer lenge eller skifter fokus. Disse har de fleste sett, så jeg legger ikke ut noen link. I stedet vil jeg vise dere noen 3D-bilder! De ser ut som rot, helt til en fokuserer rett.. Her kommer det noen linker til bilder! Jeg vil gjerne høre om dere kan se det eller ikke! :)

Så dere dem?

Someone lost a bet...

2010-12-05T23:35:00.006+01:00

I dag hadde jeg et idiotisk veddemål mot en kompis, og tapte! På forhånd ble det avtalt at taperen skulle legge ut en film av seg selv hvor han/hun sang en sang den andre valgte (ut i fra konteksten på samtalen vår gir dette full mening, hehe). Selv var jeg så sikker på seier at jeg ikke tenkte over muligheten til at jeg senere samme kveld skulle publisere filmen på bloggen... men... here I am..

Før dere kikker på den må jeg bare få understreke at dette selvfølgelig bare er tull fra begynnelse til ende, og selv om jeg hadde det ille moro da jeg filmet det, er jeg ikke en musikalstjerne og veldig klar over det :) Men håper den gir dere en god latter :)

EDIT:
(filmen er nå fjernet da vi er over nyttår!
Tusen takk for alle morsomme og gode tilbakemeldinger!
Tror jeg slapp litt billig unna konstruktiv kritikk, og jeg er glad
at - i alle fall alle som kommenterte - forstod det bare var ment
som tull og moro! Tusen takk igjen!!)

Avtalen er at filmen er på nettet til og med nyttårsaften, so until then, the laughs are on me! haha, huffamei... *rødmer*

Vil du være med, så heng på!

2010-11-29T12:56:00.003+01:00

Logos

2010-11-29T12:33:00.003+01:00

Av og til vil jeg gjerne ta for meg noen ord som er en viktig byggekloss i flere andre ord.. De fleste er nok allmennkunnskap, men for de som ikke har ordene inne er det et morsomt og kjekt fundament å ha om en ønsker å finne sammenhenger i språk eller å kunne tolke fremmedord kun ved å kikke på ordet...

Dagens ord er:

LOGOS.

Logos har dukket opp på bloggen min før, men aldri har jeg viet et helt innlegg til en full forklaring av ordet. Nå har jeg imidlertid satt meg ned og er i gang =)
Logos er et gammelt gresk ord som kunne bety både "ord", "vitenskap", "gud", "fornuft", "tanke" og mye mer.

Heraklit var den første som drog ordet inn i filosofisk sammenheng. Han brukte logos i sammenhengen "fornuft". Etter Heraklit brukte både Platon og Aristoteles ordet i forskjellige filosofiske eller vitenskapelige sammenhenger.

I dag er å finne i et eneste hav av sammenhenger. Det brukes nok hovedsakelig i betydningen "vitenskap" eller "lære", og danner gjerne baktroppen i ord som definerer vitenskapen om et eller annet. For eksempel biologi (vitenskapen/læren om livet), histologi (vevslære) og teknologi (håndverk + læren = læren/kunnskapen rundt det å danne råstoffer om til produkter).
Logos finnes også i flere andre sammenhenger, for eksempel logistikk (regnekunst) og logaritme (forhold og tall).

Ikke akkurat hverdagskost...

2010-11-28T11:23:00.003+01:00

... Men ganske koselig å finne en slik liten tass ved fuglematen utenfor kjøkkenvinduet.
Not anyone you can meet any day in our garden... However, it is ever so nice to look out of the kitchen window and see this fellow amongst the birds and the food we put out for them.

Rødhette / Magakhan

2010-11-25T16:55:00.003+01:00

Er det ikke det ene...

2010-11-24T14:53:00.003+01:00

... Så er det det andre, sier Catta mens hun halter rundt i klasserommet... Heldigvis varer denne graden av "vondten" bare rundt et til to døgn, - i hvert fall fram til neste kortison-sprøyte som da vil føre til tilsvarende halthet i andre fot. Da blir det nok hvert fall litt latter i klasserommet, jah... er det ikke det ene, så er det i alle fall det andre, det skal være sikkert og visst.

I suppose it is a law of the nature...

2010-11-23T13:56:00.004+01:00

When not even Albert Einstein had a tidy study...

I suppose that all I can say is go Einstein! =)

New exam tomorrow

2010-11-21T18:19:00.003+01:00

... And this time it will last for about five hours, and it will be a written one. Compared with many things, this is probably nothing at all, but I do not think there is a suprise that I am not at all looking forward to it. Luckily it will all be over in less than 20 hours. :)
And even better; December is approaching! I think that the few weeks in December before 24/25th are the best, despite the stress.
Very well... I should probably go back to the preparation.
Have a nice evening!

Ny layout

2010-11-21T16:37:00.002+01:00

Nå har jeg igjen våget meg ut på html og gimp, og endt opp med nytt design her på bloggen. Målet var å få min gamle litt mer spennende og litt mer "julete". Det siste følte jeg ikke jeg helt klarte, så layouten skal lagres også byttes ut i juletiden =) Headeren er også midlertidig, da jeg synes det ble litt mye treverk. Men intil jeg får somlet meg til det (om jeg får somlet meg til det) blir det værende slik det er :)

uff, da....

2010-11-15T11:34:00.002+01:00

Så det er altså noen grunner til alle advarslene om facebook... om denne er så aktuell for alle jeg jeg imidlertid ikke like sikker på....

Stillits

2010-11-12T20:38:00.002+01:00

I forrige innlegg spurte jeg om noen visste hva slags fugl dette er:
... og det er altså en stillits (om noen lurte like mye som meg), og er et medlem av finkefuglen. Den er å finne i mesteparten av Europa, men har bare vært i Norge siden 50'årene. =)

Puuuh...

2010-11-12T19:49:00.000+01:00

Det gikk visst bra =)

Situasjonen akkurat nå...

2010-11-11T21:16:00.003+01:00

Om mindre enn 24 timer skal jeg opp i min første privatisteksamen. På grunn av at jeg har hatt så mye å gjøre og fått et slags tilbakefall kom jeg ikke i gang med lesningen før for omkring to uker siden. Siden da har intensiv lesing vært på planen hver eneste dag, og jeg kom heldigvis gjennom boka i løpet av den første uka. Denne uka har ting gått litt saktere, men nå har jeg notater fra omtrent hele boka. Eneste spørsmålet er om jeg husker alt. Jeg har aldri gått gjennom et helt pensum på 12 dager før, og selv om faget er forholdsvis lett er det mange navn og uttrykk å holde styr på. Akkurat nå er jeg ganske nervøs, og prøver å tenke ut alle triks i boka for å roe ned litt. På en måte kan man si at det jeg ikke vet nå er det for sent å lære, men det blir nok en liten repitisjonsrunde på morgenen i morra uansett, og så krysser jeg bare fingrene for at det går bra...
Ønsk meg lykke til!!!

Er det forresten noen som vet hva slags fugl dette er? Jeg tror ikke jeg kan huske å ha sett den før, men her om dagen hadde vi plutselig tre stykker i plommetreet i hagen. Er det en slags fink?

Hvis alt går bra i morgen kommer det nok en liten bekreftende lyd fra meg. Om ikke spørs det om dere ikke merker at jeg til våren igjen vil lese - en smule mindre intensivt - til psykologieksamen...

Det som er fint med at catta har eksamen på fredag....

2010-11-09T15:09:00.004+01:00

Det som er fint med at catta har eksamen på fredag, sier Figaro, er at da ligger det fine notater å sitte på over alt! Og det faktum at en egen pute er lagt på plass under skrivebordslampa spesielt for Figgur, eller det er nettopp på de nyeste nyskrevne notatene hun sitter på , ser ut til å gå Figaro hus forbi.

I stad snublet hun og rev med seg hele bunken så samtlige ark fikk kloremerker, og nå skal resten markeres med sittemerker... Men om hun bare sitter der og smiler beroligende er det nesten verdt det.... :)Det hjelper i hvertfall veldig på eksamensnervene...

Rommet mitt / My bedroom

2010-11-07T14:52:00.004+01:00

I sommer pusset jeg opp rommet mitt, og lovte alle en kikk på resultatet... Og dette har jeg fått en del purringer på... Sååå slik ser det ut nå!

Jeg er veldig glad i mørket, så mange fant det litt komisk at jeg gikk fra en mørkeblå til hvit farge, men ettersom rommet ligger i kjelleren er det gjerne mye mørkt her uansett. Det var likevel ikke for å få det lysere eller "større" at jeg valgte fargen. Jeg tenkte der i mot på mulighetene til å kunne ha ting på veggene og fylle rommet uten at det skulle se helt "trøkt sammen" ut, i tillegg til det gledet jeg meg til å kunne matche rommet litt i de fargene jeg følte for. Nå om dagen er det brunt og rødt, men ved bare å skifte på senga kan det brått se friskt og herlig ut med lyseblå/lysegrønt/rosa og brunt. I like it =)

Oppdatering om Tull og Tøys

2010-10-31T22:23:00.003+01:00

Til tross for mye erting og tull rundt det at jeg har mus, er det koselig med Tulla og Trolla på rommet :) De har bodd her et par måneder nå, og har blitt så tamme som jeg aldri trodde jeg skulle få dem. Faktisk er jeg nesten fristet til å kjøpe en til, men får kanskje holde litt igjen.
Det er forresten ikke så lett å finne mus i dyrebutikker lenger heller, for de lukter visst veldig. Det er i hvertfall det svaret jeg får når jeg spør i dyrebutikker om de selger mus, museutstyr eller har noen gode tips til musehold. Her har nok jeg imidlertid sluppet veldig billig unna. Det er klart at jeg kan lukte at det bor noen nedi akvariet om jeg stikker hodet nedi, men utover det kan jeg ikke lukte dem i det hele tatt, noe jeg setter veldig pris på. Nå har ikke jeg hatt noen andre smågnagere enn Tulla og Trolla før, så jeg vet ikke helt hva som er vanlig, men skal jeg høre på dyrebutikken de kommer fra skiller de to seg ut på en annen måte også; de skravler noe alvorlig mye! Som regel er det bare "mumling" når de tasser rundt og koser seg, men om de skal ha kontakt med hverandre (eller meg, tror jeg - de svarer i hvertfall meg også), ser de seg rundt og smatter. Av og til hender det også at jeg hører et høyfrekvent pip fra buret, noe jeg tror kommer av at de kjegler litt. Jeg synes det er utrolig koselig å høre litt smålyder fra de to.

Jeg vil gjerne at de to skal ha det så bra som mulig, så litt bortskjemte er de nok når det kommer til leker og gjemmesteder i buret. Jeg har kjøpt inn noen ting, men mesteparten er ting jeg har lagd selv, eller som opprinnelig var lagd til annet bruk. Om det er noen der ute som har noen gode ideer til hjemmelagde leker, eller ting man kan bruke som det eller gjemmesteder, mottas tips med stor takk! Til slutt vil jeg komme med det jeg egentlig hadde tenkt til å vie dette innlegget til; bilder av de to :)

CWB: Tautologi

2010-10-29T21:31:00.002+02:00

Tautologi er betegnelsen for en sirkelslutning. Altså at dersom A er sannhet, er A sannhet og omvendt. Tautologi er satt sammen av Tauto som betyr "gjentakelse", eller "det samme", og logos som i dette tilfellet antakeligvis betyr "visdom", "tale" eller "fornuft".
Et tautologisk utsagn må bestå av to eller flere påstander, som uansett situasjon vil si det samme - altså ingenting.
På en måte kan man fint si at dette ordet i teorien aldri trengs å brukes. For er det en bok man har i hendene så er det jo det. Men litt moro er det jo kanskje å vite at når noen erklærer at han kommer når han kommer, når andre uttrykker at enten virker det eller så virker det ikke, eller kommer med andre intetsiende setninger er det en tautologisk utsagn.

Cattas Word Bank

2010-10-29T20:30:00.002+02:00

Alle som kjenner meg vet at jeg er veldig glad i ord. Jeg liker å bygge ut vokabularet, samt å finne opphav og betydning av ordene. Jeg har derfor kommet på ideen om å ha en ny serie blogginnlegg her, nemlig Cattas Word Bank. Målet med den er først og fremst (...veldig egoistisk, nemlig...) å lære nye ord selv, men med litt flaks blir det også spennende for dere å lese, og kanskje dukker det opp noen ord som kan være kjekke eller morsomme å ha med seg videre :)

Hva er tid?

2010-10-26T16:26:00.000+02:00

En klagebøtte i et nøtteskall

2010-09-27T20:30:00.003+02:00

Veldig ofte lurer jeg på hvor blond og naiv jeg egentlig virker for folk rundt meg. Særlig når jeg klager over hodepine, utmattelse, eller når humøret ligger på det absolutte bunnpunkt i perioder bare fordi jeg ikke fungerer 100%, lurer jeg noen ganger på om folk rundt meg mener jeg ikke kan se lengre enn nesetippen min.... Jeg lurer ofte på om det kanskje er sant. For hvordan kan tankene dukke opp i hodet mitt om det ikke er en liten sannhet i det hele?
Jeg vet ikke, og jeg vet ikke om jeg orker tanken på å utforske det noe nærmere... Dere får heller spørre Rabalder når jeg nå trekker meg tilbake til nøtteskallet mitt og blir der en stund...

Jeg ønsker egentlig at denne bloggen skal fokusere på det positive, framfor å trekke fram det negative og etterlate skribenten med den tomhet som følger en uttømming av følelser, og leseren i dårlig humør før han entrer neste blogg/gjøremål for dagen. I det siste har jeg funnet det vanskelig, og kommer derfor til å ta en liten pause fra bloggingen... Kanskje kommer det små drypp nå og da, men ikke store og utfyllende, billedsrike innlegg (som denne bloggen i det siste uansett ikke har sett så mye av)...
Vi snakkes snart, og beklager.

And with this, I wish you all a good start on the new week.

2010-09-26T22:35:00.001+02:00

"See You At The Studio" by Jodie

2010-09-26T02:33:00.000+02:00

See You At The Studio av Jodie

Jodie, one of the daugthers in the hostfamily I was living with in England, is a fantastic musician. If you click on the link above, you can listen to her song "See you at the studio". Jodie also have a page on myspace here :)

Livets korte vei er lang å gå...

2010-09-25T23:13:00.002+02:00

24. mars 2007 var jeg innblandet i en trafikkulykke som forandret mitt liv totalt. Til tross for at minnene fra tiden før og etter ulykken er ukronologiske, uklare, brokete og lappet sammen av forskjellige kilder, er de kanskje de øyeblikkene jeg har gjenopplevd flest ganger i mitt liv. Jeg husker at jeg syklet, og bremset på farta i en nedoverbakke fordi det var mye grus og ekkelt å kjøre. Jeg husker jeg så en bil i det fjerne. Jeg husker jeg valgte å krysse veien. Jeg husker jeg var over. Jeg husker kraften i det bilen traff meg. Jeg husker jeg svevde. Jeg husker jeg ventet.
Jeg husker ikke at jeg reiste meg opp.

Tre og et halvt år har det gått, og i dag er tiden før ulykken fjern og uvirkelig for meg. Men jeg husker vagt hvordan jeg kunne være i stallen hver dag, hvordan jeg kunne være med venner når jeg ville, hvordan jeg kunne satse på skolen og hvordan jeg kunne jogge 3.5 km på 27 minutter uten stopp og så fortsette med gym to timer til. Det er kanskje ikke så mye å skryte av, men jeg kunne gjøre det.

De første dagene etter ulykken var på en måte som å begynne helt fra scratch.. Jeg husker jeg hørte på en diskusjon mellom mamma og pappa, men etter noen minutter ble jeg så sliten av det at jeg sovnet. Noen uker etter lagde vi popcorn i kjela og de to neste dagene klarte jeg ikke stå opp fordi jeg hadde så fryktelig vondt i hodet. Et halvår etter klarte jeg å gå korte turer, men var dårlig lenge etter hver tur. Jeg sovnet under mitt eget konfirmasjonsselskap av ren utmattelse. I dag er jeg mye, mye sterkere enn jeg var da. Det kan i grunn ikke sammenliknes. Kanskje derfor stikker det når folk tar tak i meg for å fortelle meg hvor mye bedre jeg er siden sist de så meg. Jeg vet de mener det godt, men de kreftene det koster meg å gjøre det jeg gjør i dag, er ikke mindre enn de kreftene det kostet meg å gå en halvtimes tur hver dag før. Jovisst tåler jeg kanskje mer, og jovisst har jeg vært i england et år og klarte meg... men jo lenger tid det går, jo fjernere blir ulykken for meg, og jo vanskeligere er det å akseptere at jeg ikke er frisk.
Jeg er så redd for å falle i den fella at jeg klassifiserer meg selv som "syk" og ikke gjør noe med det, og senere lever på trygd fordi jeg aldri våget å risikere å bli syk. Jeg er så redd for at det skal se ut som om jeg ikke prøver. Det er kanskje derfor jeg har jobbet så hardt med treningsprosjektet mitt hver gang jeg har hatt overskudd. Jeg vet ikke om dere har fått med dere at jeg har prøvd å jogge litt? Den fysiske formen har definitivt forbedret seg litt, men med hodet har jeg ikke sett noen framgang selv. Det er vondt å ikke kunne bli andpusten uten at pulsen slår slik i hodet at jeg blir svimmel, kvalm og får så hodepine at jeg har mest lyst til, men samtidig er redd for å falle om på bakken.

Denne høsten har vært beintøff for meg. Jeg vil så gjerne være frisk. Jeg var så klar for å være frisk, jobbe hardt og enten feile eller lykkes kun på grunnlag av evne. Men hittil har jeg bare vært mye sliten, og ikke egentlig oppnådd noe som helst. Etter skolen har jeg formelig seilet sammen i senga eller tvunget meg en liten tur til stallen et par ganger. Jeg har ikke hatt noe overskudd til noe som helst, og selv det å tvinge kroppen opp for å ta seg et glass vann har vært en utfordring. Forrige tirsdag var det aktivitetsdag, men jeg drog tidlig. Jeg sovnet på bussen og tok den tur-retur et ukjent antall ganger før jeg langt ute på ettermiddagen våknet og kom meg hjem. Dagen etter hadde vi løpetest i gymmen. Det dummeste jeg kunne gjøre var antakelig å være med på testen, men det vanskeligste var å la være. Derfor løp jeg og kom inn over målstreken lenge etter de andre. Jeg er veldig glad for at jeg fullførte, men det var vanskelig å se hvor treg jeg var i forhold til de andre, og hvor lang tid det tok før jeg orket å røre meg etterpå. Men det verste var at det skulle ta tre forbanna dager før jeg begynte å føle meg sånn nogenlunde okei igjen. At det å løpe 2000 meter i relativt rolig tempo skulle gjøre meg så sliten og gi meg så intens hodepine de neste tre dagene gjorde det veldig, veldig klart for meg hvor langt jeg har igjen før jeg er normal. Jeg ser jo så tydelig hvor mange som har det verre enn meg, og jeg kan ikke annet enn å beundre dem halvt i hjel, for jeg - som nærmest har et filleproblem i forhold til de som ligger med en dødsdom eller livsvarig sykdom på skuldrene - synes dette er dritvanskelig på alle områder.

Jeg føler det litt som om jeg får blindfold for øynene og får beskjed om å løpe mot en vegg foran meg. Jeg vet at jeg vil treffe veggen før eller senere, men jeg har ingen ide om når jeg møter den. Jeg vet litt om hvor vondt det vil gjøre, og hvor vondt jeg vil ha det etterpå, men jeg vet at jeg ikke kan leve med meg selv etterpå om jeg ikke kaster meg av gårde med full kraft. Alle råder meg om at den eneste måten jeg kan bli frisk på er å presse grenser også hvile ut. Derfor hiver jeg meg på igjen, for å kjempe en ny kamp. Jeg vil så gjerne klare det. Jeg vil så veldig gjerne bli frisk.

Er det virkelig?

2010-09-20T16:44:00.003+02:00

Jeg sitter i senga på rommet mitt, i kjelleren, med ryggen mot veggen. Jeg er tett i nesa, men har helt gitt opp å lete etter nesesprayen min da den ikke var på noen av stedene jeg mente den burde være. Tiger ligger ved fotenden min og snur seg over på ryggen, Tulla og Trolla ligger inni det vesle huset sitt i akvariet og piper høylytt med jevne mellomrom. Jeg hører regndråpene slå mot vindusruta. Jeg hører TV'en oppe i stua. Jeg hører pusten min. Men jeg hører ikke noe mer. Jeg ser ikke noe mer av rotet på rommet mitt akkurat nå enn det jeg ser i akkurat den vinkelen jeg befinner meg i. Jeg hører for eksempel ikke av det er en trapp opp fra kjelleren... jeg ser den ikke heller, forresten. Likevel føler jeg meg ganske sikker på at den er der. Men hvorfor er jeg så sikker på at den er der, når nesesprayen min ser ut til å ha forsvunnet fra jordas overflate siden den gangen i går da jeg plasserte den i den store ytterlomma på sekken min. Kanskje det er fordi både ryggsekken og nesesprayen er mer mobil enn trappa opp til stua.. Men minnet mitt om at jeg puttet nesesprayen i sekken synes jeg burde være enda mer solid enn trappa... For minnet mitt er det som gjør at jeg nå føler meg sikker på at trappa er der. Men hva om trappa forsvant - akkurat som nesesprayen - og jeg, og alle andre som kjenner til trappa glemte av den var der.. Da ville det vært som om den aldri hadde vært der. Eller? Hvis alle glemte Koreakrigen for eksempel, og alle koreanere flyttet ut av landet for 30 år, ville det spille noen rolle at Koreakrigen fant sted en gang da? Kanskje ville det det for de nye vekstene og dyrene som tar plassen til alt som ble ødelagt og drept under krigen.. Men på en måte er det som om det aldri kunne ha eksistert. Eller? Jeg har i alle fall aldri sett krigen, men jeg vet jo at den fant sted fra 1950 til 1953, og var en krig mellom Nord-Korea under Kim Il Sung og Sør-korea under Syngman Rhee... Jeg tror i alle fall jeg vet det..
Jeg ser heller ikke putene bak ryggen min, men akkurat i dette skrivende øyeblikk tenker jeg over dem begge to, fordi de tilfeldigvis ligger ubehagelig mot ryggen. Eller er det ryggen min som ligger ubehagelig mot dem? Eller ligger jeg her i det hele tatt? Hvordan kan jeg være sikker på at den virkeligheten jeg opplever er riktig? Hvordan vet jeg at det regner mot ruta og at trappa opp til stua står akkurat der den stod sist? Hvordan kan jeg vite at jeg sitter her i forhold til den? Hvordan kan jeg vite om jeg er virkelig i denne verden jeg er plassert i, eller om denne verden i det hele tatt er virkelig?
Da jeg var yngre og gikk på barneskolen hendte det ofte at jeg gjorde en og annen rampestrek og måtte vente i gangen utenfor kontoret på at læreren skulle få tid til å gi meg streng beskjed på at hva-nå-enn-jeg-hadde-gjort var uakseptabelt. Da pleide jeg å like og å bli avslappet av å se de forskjellige dørene i gangen åpne seg, og se lærere gå inn og ut, til timer, fra timer, til lunsj og bringe beskjeder til hverandre. Jeg husker jeg undret meg over at alle sammen hadde et mål ved det de gjorde og at alle sammen tenkte på forskjellige ting. På en måte hadde de hver sin virkelighet å forholde seg til. En som var totalt annerledes enn min, der jeg ventet på skjenneprekenen over å ha testet ut min virkelighet... - på en ganske uskikkelig måte, vel og merke...
Men selv den dag i dag, undres jeg over virkelighetene vi opplever i forhold til hverandre. jeg kan ikke forstå hvordan alt sammen kan være virkelig og ekte. Hvordan kan jeg leve her? Hvordan kan vi leve her? Og hvorfor må vi leve her?... Om vi gjør det... Kanskje er det dumt å spørre slik. Men jeg orker ikke tanken på å bare akseptere at virkeligheten min er slik den er, bare i tilfelle trappa en gang ikke skulle være der, eller en gjennomsiktig Catta plutselig skulle gå opp den. I tilfelle det finnes flere virkeligheter i dette livet vi ennå ikke har oppdaget...

Autumn

2010-09-16T23:08:00.005+02:00

it's definitely not just the humans that know to appreciate a warm bed when it's getting colder outside...

Tiger's enjoying a catnap under my duvet, after playing her favorite game in the whole, wide world: making the bed.

Livet i en gullfiskbolle...

2010-09-15T20:50:00.002+02:00

... Eller nærmere bestemt akvarium, kan ikke være blandt verdens verste liv, tror jeg. I hvert fall ikke for Tulla og Trolla! Noen ganger dagelig får de komme ut på en liten luftetur også, og ekstra populært er nok det under burrengjøringen, for da følger både løpehjul, hus og inventar med.

De siste dagene har dem begge - og da særlig Tulla (den grå) - roet seg ned noe voldsomt! For en uke siden var Tulla både skvetten og skvettete, men nå skal frøkna mer enn gjerne ut på lufteturer både med og uten Trolla. Trolla har funnet sitt favorittsted utenom akvariet, som altså er mellom håret og halsen min, og der klatrer hun opp når hun har mulighet til det og børster seg mens hun smatter og lager koselyder. Selv om jeg skjønner man ikke kan få samme forhold til en mus som for eksempel Sophie (som i skrivende stund ligger og sover på magen min), er det utrolig deilig å kjenne at vi er litt mer på nett, og å føle seg trygg på at de har det så bra som de kan ha det her hos meg :)

Høysesong for forkjølelse

2010-09-14T16:56:00.005+02:00

Så var høsten her igjen. Temperaturen går nedover, og om litt vil fuglene gjøre det også, mens trærne reagerer ved å trekke klorofyllet inn i stammen og etterlate bladene i alle mulige farger før også de tar kvelden...
Høsten er også høysesong for forkjølelse, så for mange går dagene med til å se på tullete tv-programmer og drikke te, mens de venter på at forkjølelsen skal avta litt igjen.. Heldigvis er det ikke så alt for ille det heller, og om noen uker vil nok det grunnleggende imunforsvaret mot årets forkjølelsessesong være utviklet. For visste dere at det er funnet over hundre forskjellige typer forkjølelsesvirus? ... eller... det har i hvertfall blitt identifisert over 100 forskjellige avarter de siste tiårene, for forkjølelsesviruset kan mutere, nemlig, og det er derfor mange nordmenn møter forkjølelsessesongen med en skikkelig runde før kroppen - eller nærmere bestemt de hvite blodcellenes "antibodies" klarer å gjenkjenne "the antigens" til de forskjellige virusene og dermed bekjempe dem... Det er vanlig å ha flere runder med forkjølelse i året, men når imunforsvaret har skjønt spillereglene til viruset, kan kroppen bekjempe viruset til og med før vi har fått symptomer på å ha blitt syke. Ganske smart, hva? Jeg er i hvert fall veldig fascinert av at det funker... Så dette sitter jeg å tenker over, mens jeg ser på teite tv-programmer og drikker varm te...
God bedring til alle andre som sitter med en skikkelig forkjølelse! :)

Common house cats at IKEA

2010-09-11T18:53:00.002+02:00

Green day lyrics medley

2010-09-11T14:26:00.005+02:00

Soon as you're born, they make you feel small..
By giving you no time instead of it all.
But I want to be a minority!
I don't need your authority!
Do you know what we're fighting for?
when it's not worth dying for.
They hurt you at home, they hit you at school.
They hate if you're clever and dispice a fool,
til you're so crazy you can't follow the rules.
Does it take your breath away?
Everything isn't meant to be alright!
Forget me nots and second thoughts live in isolation
Heads or tails and fairytales in my mind
My shadow's the only one that walks beside me
My shallow heart's the only thing that's beating
Sometimes I wish someone out there will find me
'Til then I walk alone
Take away the sensation inside,
Bittersweet migraine in my head...
Give me a long kiss goodnight
and everything will be alright
Tell me that I won't feel a thing
So give me Novacaine!!!

Tulla og Trolla

2010-09-07T21:43:00.003+02:00

Endelig har jeg fått et fint bilde av både Tulla og Trolla.
Ikke bare klarte jeg å knipse akkurat i det både Tulla og Trolla var
i bildet, men det viser også litt av deres personligheter. Trolla (hun mørke)
henger opp ned fra taket som om hun ikke skulle ha gjort annet - noe som den siste
uka ikke er langt fra sannheten -, og Tulla (hun lyse) kikker litt forsiktig fram fra
huset. Hun liker best å innrede det, altså å drasse med seg høy og vatt inn i huset.

Uforståelig.

2010-09-02T16:45:00.004+02:00

Hva er egentlig meningen med livet?.. Er vi en del av Guds gullfiskbolle, eller er vi kanskje egentlig bare noen kosmiske stjernestøv-hauger som en dag satte beina under seg og begynte å vandre rundt? Helt vitenskapelig kan vi slå fast at vi er noen romvesner av arten homo sapiens sapiens som har utviklet seg på en svær jord-og-vann-masse, med en glødende kjerne, som beveger seg i bane rundt en uforståelig svær brennende hydrogenkule i en hastighet av 30 km i sekundet. Men til tross for denne kunnskapen og godt over 2400 års vitenskapelig erfaring er vi ikke noe særlig nærmere å kunne avsløre de virkelige store mysteriene. Hvorfor er vi her? Har vi en skjebne?

Dette var særlig spørsmål som kom opp i hodet mitt etter trafikkulykken. Hvorfor døde jeg ikke? Var det noe poeng i å la meg overleve?
ganske ofte kommer spørsmålene opp igjen. Gjerne når jeg er skikkelig sliten og deppa, eller kanskje opplever noe tungt.
De siste dagene har spørsmålene blitt flere og mer uforståelige.. Men sterkest av alt er tanken; hvis jeg bare hadde visst....

Jeg vet ikke hvor mange ganger et liv skal vendes i løpet av et liv, jeg vet ikke om det er noe poeng i livet, eller om vi noen gang ved veis ende får vite det heller.. Men jeg kan ikke huske sist gang jeg har ønsket mer at det skal være noe etter veiens ende også...

Hvil i fred.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10026885

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7275188

Logos

2010-08-29T15:37:00.002+02:00

Sosiologi, psykologi, biologi, logaritme, logisk?

Kanskje tar jeg feil?
Men fortsettelse følger.

ukesrapport fra gnagerne

2010-08-27T21:45:00.006+02:00

Tulla og Trolla har nå bodd på rommet mitt i en uke, og nå begynner de nok å bli vandt med det. Begge styrer og ordner akkurat som de vil oppi buret om natten, og matmor - altså undertegnede - rydder og styrer om dagen for å holde sånn nogen lunde orden oppi der. For i motsetning til mine nye beboere mente jeg at myk hamstervatt inni den gode soveballen og høy på utsiden av soveballen måtte være mest trivelig, men om det er en slags tremåneders-trass eller om jeg ganske enkelt tar feil, føler i hvertfall tipp og topp det så sterkt av høy og vatt skal dyttes ut i flisa på utsiden av ballen når jeg putter den inn, også trekkes inn i alle åpninger igjen når de skal sove, så de får en stengt lite hulrom (som er like "flisete" og "høyete" som på utsiden) å slappe av i.
Men rotingen stopper ikke der, det hadde da enda gått ann, men maten og vannet skal også ordnes med. Jeg har nemlig ikke fått hengt opp flaska deres ennå, så de får vann og mat på hver sin skål som står oppi en annen skål, som i sin tur står på en liten fille for å unngå å få for mye flis oppi maten og vannet. For flisa skal absolutt oppi maten også, og maten skal spres i flisa, men jeg tror i grunnen dette er et resultat av at Tulla liker å grave fram favorittfrøene sine, framfor å spise pent fra skålen, og plutselig er det mat og vann og flis over alt. Her om natta fant hun imidlertid en løsning som har medført mindre flis, men dessverre også mere søl for meg å rydde opp i. For når mat og vann står på to relativt like skåler betyr det vel ganske lite om det er mat i begge to eller ikke? Det synes i hvert fall ikke Tulla, så hun sorterer ut de vannløslige kanin-pelletsene og legger dem pent i vannskålen som spesielt interesserte kan rydde opp i. For at det blir ryddet opp i, vet hun godt...
Heldigvis er det et visst system i rotet deres, som vi entusiastiske småspioner får med oss. Tiger for eksempel, har merket seg at aktivitetsnivået deres er langt høyere på natten, og jeg har merket meg at de tross rotinga er relativt renslige og bevisste på hva de gjør. Nå, ja.. Lure kan jeg jo gjøre når de begge to skal gjennom dorullene på en gang i hver sin retning, eller når de skal løpe i løpehjulet på utsiden av hjulet, men alt i alt, er jeg overrasket over å finne et slags logisk system i rotet deres som for eksempel drastisk vil forenkle rengjøring av akvariet for min del. Så etter en uke har jeg bare en eneste bekymring når det gjelder de to, og det er at Tullas atferdsmønster er veldig annerledes fra Trollas. Hun virker mye reddere og er veldig sky. Såpass sky at jeg ikke helt er sikker på hvordan jeg vil håndtere det. Det er ikke slik å forstå at hun løper av gårde når jeg først får henne ut av buret, men hun unngår hendene mine, og er fryktelig nervøs av seg. Jeg tror det kan komme av at hun enten er eldre enn Trolla og dermed har gått lenge uten å få regelmessig menneskelig kontakt, eller så lurer jeg litt på om hun føler seg litt utsatt fordi hun er lys i pelsen og dermed er et "lett synlig bytte", eller kanskje hun bare rett og slett er nervøs av natur. Uansett vil jeg avslutte dette innlegge med en liten bønn til andre smådyrseiere om dere tilfeldigvis skulle snuble innom bloggen min; har dere noen hint eller tips om hvordan jeg kan få henne til å bli tryggere, eller bør jeg bare kose meg med Trolla som liker oppmerksomheten og la Tulla få leve sitt eget liv slik hun vil? Forslag mottas med stooor takk!!!

Krokodille med smittefare

2010-08-25T15:30:00.002+02:00

I flere år har inngangen til rommet mitt vært dekorert med hjemmelagd skilt. Siste utgave av skiltene har sikkert hengt på døra i en fire-fem år.. Litt barnslig er det jo, og bør nok kanskje byttes ut... kanskje er det grunnen til at (antakelig) min kjære lillebror (eller en annen av husets bestand) har tatt seg friheten til å pusse litt på det...

Let me put it this way; min lillebror vet ikke at jeg har sett det ennå, så jeg skal nok godte meg lenge med han (i all hemmelighet) over at han har lurt meg.

Skolestart, troll og tull

2010-08-23T19:48:00.005+02:00

I dag, etter knappe fire uker med sommerferie for mitt vedkommende, var det full oppstart med skole igjen.. Vanligvis rekker jeg å bygge opp en ny motivasjon før skolestart, men i år, kjenner jeg mer på siste rest av motivasjon fra fjoråret... Men, men... en ny sommerferie vil komme!

Faste lesere - hvis det er noen - vil huske musejakta jeg var på i forrige uke, og jeg må ærlig innrømme at den vesle karen fascinerte og sjarmerte meg. Så i helga flyttet to frøkner inn i mitt tomme 100-liters akvarium. De fikk et eget snekret lokk med netting, slik at de til en hver tid har frisk luft, men som også beskytter dem mot kattene ...og kattene mot dem, selvfølgelig.
Litt teit er det kanskje å komme hjem med to små gnagere med tre katter i huset, men det ser i grunn ut til å gå veldig bra. Musene får noen hyppige lufteturer hver dag når kattene er borte, og kattene er like velkomne på rommet som før - for musene stirrer nemlig like fascinert på kattene som de stirrer på dem. Det er i grunn ganske koselig å legge seg om kvelden og høre det spinne i hjulet når Trolla løper, og se Tulla krølle seg sammen i sivballen sin, mens Tiger ligger og maler høylytt ved fotenden. :)
Musene fikk allerede første dagen navnene Trolla og Tulla. jeg har prøvd å ta noen bilder av sjarmtrollene, men det er i grunn ikke så veldig lett. Så derfor har jeg filmet en liten filmsnutt hvor jeg prøvde å få med begge to. Den mørke er Trolla - hun hadde brukt halve dagen på å ta vatten (som er varm, god og myk å sove på) ut av Tullas favorittsovested (sivballen) og når jeg tok kameraet fram skulle altså vatten inn igjen, med sagflis og alt. Tulla kan man så vidt se inni tørkepapir-rullen helt til sist.

På musejakt

2010-08-16T18:54:00.000+02:00

I wanna hold your hand!

2010-08-14T00:47:00.001+02:00

Kink i nakken

2010-08-09T23:19:00.002+02:00

... Jeg forstår jo at det er enkelte fordeler med lang hals...
... Men at det gjør opp for liggestillingen...

... Det kan jeg ikke forstå..

Non stop until we're there

2010-08-04T00:06:00.004+02:00

I dag har jeg prøvd å sparke fra for å fullføre rommet mitt så fort som mulig. Jeg ville i utgangspunktet gjøre absolutt så mye som mulig selv, så resultatet er at jeg har holdt på i nesten hele dag.

Today, I've tried to kick off and finish my room within a short space of time. I had planned to do as much as possible on my own, so the result was that I've been working almost the whole day.

Først måtte jeg male noen strøk til...
First I had to put another two coats on the walls.

Så prøvde jeg å bygge opp noen ikea-møbler.
Then I tried to build some ikea-furniture...
... Og selv om jeg egentlig er ganske fornøyd over både malingen og byggingen, må jeg innrømme at jeg fikk en del hjelp av mamma og pappa....
... And even though I feel quite pleased by both my painting and building today, I have to admit that I got quite a lot of help from my parents...

Rett før jeg viser dere hvordan det ser ut etter i dag, vil jeg gjerne vise dere et annet aspekt av min oppussing; Nemlig kjellerstua.
Just one more thing before I'll show you how it looks like after today's work; I'd like to show you another aspect of my renovation-project; the rest of the cellar...

And then, finally, I'd like to show you how it looks like at this very moment:

I haven't really moved in, yet... But the furniture are mostly on the right place, and tomorrow I'll hopefully finish the whole project by moving my stuff back in again. :)

Honey, I'm home!

2010-08-02T21:33:00.003+02:00

I dag har jeg vært hjemme i nøyaktig ti dager, og begynner å late som om jeg er vandt til det. Det var i grunnen deilig å komme hjem, men jeg kjenner jeg savner England og menneskene der veldig. I starten kjentes det rett og slett ut som om jeg var klemt mellom to virkeligheter, og jeg klarte egentlig ikke bestemme meg for hvilken som var nærmest min forståelse av definisjonen "Virkelighet". Nå kjennes øylivet mer ut som en fjern drøm... og det kjennes fjernt og rart ut av jeg skal være her som om jeg ikke har vært noe annet sted i det hele tatt... Sannheten er vel egentlig at jeg ikke helt har innfunnet meg og installert meg helt, men det blir nok bedre når jeg har fått en liten rutine i hverdagen når skolen begynner og jeg vet litt mer av hvor veien går.

Today, I've been home for exactly 10 days, and I'm beginning to pretend that I'm used to it. It was really nice to get home, but there's no secret - and probably no wonder - that I'm missing England and my friends there. In the beginning it kind of felt like I was stuck between two worlds, and I didn't really succeed in deciding which of them that was closest to my understanding of a reality... Think of it now, I can see how bizzare it sounds like... I'm no longer suprised when I wake up in Norway every morning, but it feels weird that I'm supposed to live here like I've lived here all the time... The truth is probably that I'm missing the island and that I've not really found a routine on my day here in Norway, yet....

Jeg var vel egentlig klar over problemstillingen allerede før jeg drog fra England, så prosjekt "back to the norske liv" ble iverksatt. Siden jeg kom hjem fra England har jeg kjøpt data (som plutselig fikk navnet "Tommy"), jeg har igjen begynt med øvelseskjøring, treningsprosjektet mitt er gjenoptatt og jeg har fått vært litt med venner :)

I've kind of been aware of the problem from the day I left England, so it did not take long before project "back to the norwegian life" had begun. So since I left England, I've bought a computer (which suddenly was named "Tommy") and to get a kind of routine, I'm back on the road to practice to take my driver licence and my traininproject is again on tracks, and I've been with friends.

Men akkurat nå brenner jeg veldig for et annet kortvarig, men også viktig prosjekt. Nå som jeg endelig har kommet hjem til rommet mitt har det slått meg at rommet mitt egentlig ikke er så "mitt". Og selv om jeg har trivdes godt der, er jeg ikke sikker på om det vesle mørkeblå rommet egentlig har gjenspeilet personen som bor der helt etter at det tilhørte min storebror...
Så da kan du jo gjette prosjektet; Jeg skal male, bytte hyller, pult og litt diverse.

But right now, I'm really burning for another short-term, but rather important project. Now that I'm finally home and living in my old sleeping-room, I've realised that it's not really "mine" anymore. And though I've liked to live there, I'm not really sure if the small, dark blue room ever really have reflected the person that's living there ever since it belonged to my older brother...
So I'm sure you now can guess my project; I'm going to paint, change desk and bookshelf and do a bit of other stuff, too.

Ready for action:

Så i dag har vi kjøpt inn både maling og møbler og litt diverse. Sist gang jeg ville pusse opp rommet hadde jeg bestemt meg for fargen sort, men dette var lite populært da jeg høytidelig presenterte ideen for mamma og pappa. Fire år senere fant jeg ut at selv om sort har fordeler (som antakeligvis bare jeg trekkes mot her i huset), måtte jeg se slaget som tapt, og nå går jeg for fargen "refleksjon" fra jotun som altså er en hvitfarge. Nå som jeg har bestemt meg for møblene og temaet tror jeg i grunn ikke jeg har forhandlet meg til noe dårlig alternativ. Noen klarere måte å få fram at jeg egentlig digger det på, vet jeg ikke om jeg tørr å prøve meg på... Jeg tror jeg vil forbeholde meg retten til å være en trassig tenåring en liten stund til...

So today, we've bought both paint, new furniture and some other stuff.. Last time I wanted to do some changes on my room, I decided that I wanted to paint it black, but this was not very popular among my parents when I proudly presented my plans. However, four years later, I've realised that I've probably lost that battle, and I've now ironically gone for a contrast colour; the whiteish jotun colour "refleksjon". And now that I've decided what kind of style I want to have in my room, I think that I've reached a good compromise with my parents. I don't think I dare to say it in any clearer way that I really love the idea.... You know... I think I want to keep on my right to be a stubborn teenager for just a little more...

So here is the achievements of today...
This was my room when I woke up;

This was my room after moving all my stuff into the living room in our cellar...
And as I've bought bouth paint and furniture today, I was quite pleased when I succeeded in finishing my first coat of painting just before 8:30 today.
I'll keep you updated on my little renovation-project. If everything goes as planned and if it doesn't look too bad, I hope I'll be completely done in the day after tomorrow :)

:)

Hysj....!

2010-06-28T21:58:00.002+02:00

Baade Toshibaen og eee'n min har bestemt seg for at deres tid er over, og dog eee'n antakelig lider av lettere virus og hypokondri resulterer det hele i lite datatilgang og dermed lite blogging. Dessverre kommer det nok til aa vaere stille litt til, for jeg faar ikke skaffet noen ny data med det foerste.... Jeg maa innroemme at det har sine fordeler aa ikke ha data, for jeg har plutselig faatt saa mye tid til overs, men jeg kjenner ogsaa hvor lett jeg blir rastloes. Det hele resulterer i at jeg er litt ekstra paa farten og suger til meg alt jeg kan av oeya foer hjemturen kommer. :)
Haaper vi snakkes om ikke saa alt for lenge

The hardest part is over.

2010-06-10T22:02:00.003+02:00

Jeg tror ikke jeg kan beskrive foelelsen jeg sitter med naa. Eksamenssystemet i England er noe ganske annet enn systemet i Norge, baade i hvor strenge de er paa at man paa doed og liv maa ta dem naar man skal og i antall eksamner. For aatte eksamner kunne jeg ikke forstaa hvordan jeg skulle klare aa komme gjennom. Saa gikk det fire eksamner ogsaa brast alt baade paa eksamensfronten, hjemme og ikke minst med formen som har vaert alt annet enn samarbeidsvillig. Jeg skal ikke lyve, dette har vaert beintoeft. Saa toeft at jeg sikkert ikke kommer til aa klare aa forestille meg det naar jeg er frisk og ferdig med det hele...

I dag hadde jeg paa en maate min siste eksamen. Den aller siste skjer ikke paa skolen og er ikke noe jeg maa ta, og kan ikke forbrede meg, saa den teller ikke.
Jeg har hatt kronisk hodepine siden fredag i forrige uke, og vaert sliten og svimmel. Saa det var en troett Catta som satte seg paa bussen etter aa endelig ha fullfoert eksamen. Jeg satte iPoden paa tilfeldig avspilling, og la meg godt til rette mot vinduet. Den aller foerste sangen som iPoden valgte kom fra et disneyalbum jeg ennaa ikke har faatt utforske til det fulle. Sangen var Little Wonders fra meet the robinsons. Jeg er nok overemosjonell fordi jeg er saa sliten, men teksten drog ned alle filtre og jeg kjente taarene svi i oeynene av lettelse. Jeg hoerer hvor overdrevent det hoeres ut, saa jeg stopper der, men sangen vil jeg gjerne dele med dere.

(mange har spurt om green day konserten, saa et lite innlegg om den kommer naar jeg ikke lenger har folelser og nerver utenpaa kroppen.. )

Stor klem

Words of Wizzdumb

2010-06-01T16:32:00.003+02:00

Occationally, I allow myself being childish and maybe stupid, just so I can be amazed by features of the fantastic world we are living in.

pugging, plystring og pakking!

2010-05-30T21:18:00.003+02:00

For gjett hvem som, midt i beste eksamenstid, skal hjem for langhelg i Norge neste helg paa Green Day konsert med sine gode venner???

stay alive in the exam period

2010-05-25T19:56:00.003+02:00

I hate deadlines based on time! Just the thought of it is enough to make the hairs in my neck rise and my stress hormones to run side by side with the time. Under extreme pressure (like in these exams days for instance), I even tend to forget to breath, and I could swear my heart stops pumping for an unknown space of time....
But with deadlines comes the feeling of accomplishment and a sense of confidence caused by the knowledge (or illusion?) that I have overmastered the time.
There is also a good feeling to know that exactly that incident, that task, christmas-stress or whatever is out of the world for ever and only exists in our memory, and that new deadlines stand ready to occupy our minds.
For example delivering new tasks or drinking up the milk in time, or maybe even learning to drive a car reasonably well before you reach the age of seventeen...
When it comes to that matter, I can only admit that I have failed that deadline ages ago. I would not consider my driving directley poorly if you add it up to those three or four times I have been sitting behind the wheel... But exactly three months before I turned seventeen, I have to admit that I stressed around like a very stressed version of myself while attending on a pre-driving course. And around here lies my point of today's post, because I do ont think I am the only one during the exams that feel that my heart stops pumping and that are the only one to first remind myself to breath, then secondly try to remember how to breath... if I am, then this next paragraph might come in handy for all that knows me well, if there are more that reacts the way I do, this ought to be standard education for us all...
Because on that course we learnt first aid and how to keep a person of which heart and breath have stopped alive:

Put one of your palms on the persons highest rib, the pressurepoint should be the part of your palm closest to your wrist. Place the other hand on the first. Push down 15 times with lots of strength, then blow air into the persons mouth twice (you should be able to see the chest rising). Now repeat the procedure.
Don't worry if you can feel the ribs break: this is good news as it will make the next push easier.
follow the rhythm to "stay alive".

With these words and the song itself I wish you all a good exam period - if you got any or not.

Naar en liten mus skal ut aa gaa...

2010-05-21T22:32:00.007+02:00

maa hun uansett se seg for aa passe paa!

....Og som alle datamus vet er det tryggeste aa moete sin nye venn paa et godt synlig, folkefylt sted... Og noe synligere sted kunne vel neppe denne linse...-musa valgt naar hun skulle moete Mikke Mus til boller og brus i det hvite hus (...eller hva naa enn mus gjoer naar Catta er borte..)! Spoersmaalet er nok heller hva verdens mektigste mann mener om at hans finanse-tale ble avbrutt av en bitteliten fattig....-mus!

Det er NORSK jeg er!

2010-05-17T17:13:00.005+02:00

I dag vaaknet jeg foer vekkerklokka, og det slo meg ganske snart at det var 17. mai! Saa i dag har jeg for foerste gang i mitt liv hatt skoletimer paa 17.mai, og har pyntet opp skoleuniformen med en liten 17.mai-sloeyfe. Utover det har jeg ikke vaaget aa vise saa tydelig at dette er en viktig dag for oss nordmenn. Men i 'skjul' har jeg baade spist is, sett bittelitt av nrks tv-overfoeringer som ogsaa gikk paa var lagt ut paa nett og jeg har ringt og snakket med venner, besteforeldre og litt med mamma og pappa. Litt rart er det i grunn aa ikke vaere hjemme, men selv om hjemlengselen stikker verre enn den har gjort paa en stund, er det i grunnen deilig aa bli minnet paa norske tradisjoner og historie. Det er i grunnen deilig aa vite at det er 17.mai og aa bare kjenne paa hvor mye denne dagen egentlig betyr...
Det var ogsaa en nesten latterlig deilig foelelse aa kunne logge inn paa nrk og hoere 'Norge i roedt, hvitt og blaatt'!

Gratulerer med dagen alle sammen!!!
Haaper dere faar en kjempefin dag!

I found some picutures ...

2010-05-14T21:15:00.004+02:00

... That I took one day I was packing, just a few days before I was going to England...

... All I can say is that I'm keeping the possibility open for that I not completely filled my day with packing, as I ought to...

Storyline of my revision today...

2010-05-11T21:51:00.002+02:00

RIP Toshi

2010-05-09T22:09:00.003+02:00

For tre aar siden fikk jeg min foerste, nye, helt egne data. Etter et meget hyppig bruk gjennom de tre aarene har han begynt aa halte litt, og i dag knakk han rett og slett sammen. Etter noen desperate forsoek paa gjenopplivning har jeg naa innsett at naar stort sett alt som svikter kan svikter, er kampen paa en maate tapt. Han faar bli med hjem til norge for aa proeve aa redde minnet hans. Jeg vet om en jente som ikke har gjort backup paa en stund og har lagt alle bildene jeg haar tatt direkte paa dataen i stedet for aa vaere flink aa putte dem paa den eksterne harddisken... Huffamei...
RIP, min kjaere Toshi...

Words in the sand...

2010-05-09T11:23:00.002+02:00

Starring

&

(why this picture is not horizontal, is beyond me...)

My friend Sarah bought some letter-forms to make letters in the sand at the beach for a while ago, and yesterday, in rainy, cold weather we decided to try them;

we soon realised that we should have planned what to write before we went out..

But we did come up with something after a while, and here is a short insight in our wizzdumb

But in the end, we gave that up, and went back to basic with just one word-messages :)

(as I haven't asked my friend Sarah yet, I haven't put any pictures of her in this blog... However, I might edit it later! :)

Veien herifra...

2010-05-08T12:52:00.008+02:00

Det er så ofte jeg lurer på hva jeg har lyst til å gjøre videre etter dette året her... Jeg kjenner i grunn litt på reiselysten som jeg hadde før jeg kom hit, men på den andre siden vil jeg gjerne være hjemme også - og bli der.
Jeg tror jeg for tiden heller mest mot bli psykolog, og har - av alle steder - lyst til å dra til Danmark og studere psykologi der. Hvorfor akkurat Danmark vet jeg ikke helt. Det er bare noe trygt, godt og kanskje ikke så hardt som psykologistudiene i Oslo. Men det kan jo for så vidt være helt feil. Dessuten har jeg lyst til å være hjemme med vennene mine som jeg kjenner så godt.
Men trangen til å dra til Danmark har jeg i grunn bare hatt i noen få uker. Det er en annen trang jeg har hatt siden jeg var en syv - åtte år og så på dokumentarserier om de svære kattedyrene i Afrika. Jeg tror ikke det er noe som appelerer så mye til meg som å dra til Afrika for å forske på dyrene der, og å jobbe for å forhindre utryddelse av dyr. Da særlig gepard, som jeg tror må være mitt favorittdyr. Men jeg kommer ikke akkurat på i noen annen sammenheng enn vetrinæryrket eller jobb i Kristiansand dyrepark hvor det kommer godt ut å ha gepard-rescuing på CV'en.
Jeg synes det er vanskelig.
Men det gjelder vel bare å huske på at jeg har i hvertfall hele to år til før jeg må ta noen stor avgjørelse. Vi får se.

For 25 år siden i går...

2010-05-05T19:18:00.004+02:00

I dag tidlig, omtrent klokka åtte lokal tid, logget jeg inn på NRKs nettsted på en av skoledataene, og fant et klipp fra melodi grand prix for 25 år siden.. Selv om det egentlig er i mot skolereglementet, klarte jeg ikke å motstå fristelsen og spilte av klippet.
Det er utrolig hvor mye stolthet som ligger i et slikt lite klipp fra noe så ubetydelig som en sangkonkurranse, men når jeg hører på sangen, klarer jeg ikke å la være å trekke på smilebåndet, og gåsehuden setter seg på armene mine.
Jeg lurer på om det er normalt å kjenne en slik stolthet av noe som fant sted hele syv år før jeg ble født? Jeg vet ikke... Men på en måte passer det jo ganske godt med 25 års jubileum i år, når finalen av Eurovision Song Contest igjen finner sted i Norge.
Men det får meg også til å lure på om mine barn (om jeg får noen..) om nye 25 år vil kunne slå opp Fairytale-låta til Rybak og føle samme stolthet, eller kanskje om de kan slå opp den da 50 år gamle Bobbysocks-låta og kjenne gåsehuden sprette fram? Jeg vet ikke, men i grunnen tror jeg ikke det. Når jeg tenker litt mer på det er det jo i grunn bare en sangkonkurranse, og ikke mer. og selv om det kanskje er overraskende, tenker jeg ikke på 4. Mai 1985 først og fremst som dagen Norge vant melodi grand prix... Nei, da... Jeg tenker vel først og fremst på den dagen med en annen type, dypere stolthet og glede. Det var nemlig på nettopp den dagen mine foreldre lovte å følge hverandre inn i evigheten.

Jeg lurer på hva mine barn vil si til det om nye 25 år når Bobbysocks igjen entrer NRKs nettsteder for å feire et nytt jubileum...

From a different perspective..

2010-05-03T22:38:00.003+02:00

... But still very handsome!

Mozart is often having a nap in my bed :)

Husker dere Teddy?

2010-05-02T19:25:00.003+02:00

(om ikke kan du lese om henne her)
... Jeg tror siste kapittel i vår historie ender her...

Her om dagen fant jeg henne i en annonse på finn.no...
Jeg vet jeg er barnslig, men jeg synes dette er fryktelig tungt, og kan ikke annet enn å misunne den framtidige eieren så veldig veldig... Heather er en utrolig personlighet, og om en gir henne plass til å utfolde seg er hun veldig søkende, full av sprell og veldig tillitsfull. Hun er en ekte gullejente.

Hvis noen som leser bloggen min skulle være interessert i en herlig hest er linken til annonsen her; http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=21916058

Det fine med blomster...

2010-05-02T19:10:00.001+02:00

... er at de som regel ikke løper av gårde når jeg kommer med kameraet..

Londontur!

2010-05-02T19:02:00.002+02:00

For fire uker siden (!!!) kom noen venninner til England for å møte meg å ha en laaanghelg i London! Det var noen herlige dager hvor vi både shoppet og besøkte serverdigheter, og det gikk igjen opp for meg at jeg har noen av tidenes beste venner !! :)

It's not messy... You just can't see the system!

2010-03-14T23:09:00.003+01:00

... Well, I've reached the point where that excuse has boiled dry. So today I decided to convert the mess into a chaos where everybody can see that it looks like I've got a system: folders.
So, five hours of sorting (and decorating of labels, dividers and stuff) later, I discovered that my six folders just isn't enough anymore. So tomorrow I'll buy a new and fresh supply of folders, and do it all over again! Hopefully, it will get easier tomorrow, as I now have it all as sorted as the conditions allows. Before I came here, I did never expect that my notes through half-a-year in school would fill more than six folders. Anybody else out there that are suffering from the same problem??

Practical exam in drama

2010-03-14T22:08:00.004+01:00

Finally, after many weeks, or even months of hard work, we're done with the drama practical exam. For the last three weeks, it has been so much and hard work that I don't even know if I'm able to describe the sense of relief now. Even so, I know I'm going to miss it. I often wish that I had a greater talent of acting, so that I could live of it. Until now, it has only been a silent dream of mine... But the truth is; I can't really get enough of acting, theatre, musicals and the process where I'm moving into - or at least as close as possible - to someone else. I
We were playing some extracts from "My Mother Said I Never Should", and this is some of the equiptment we had to use in the last extract. I have mentioned the marble solitaire before, and I can tell you that the placement of each marble are carefully planned and thought through so it should be possible to solve it every time onstage.

I'm not sure how the drama exam went. I'll have to wait for the results until August.

Når slutter kvalitetsstemplinga?

2010-03-11T21:58:00.007+01:00

Er det noe jeg bare ikke klarer å håndtere, er det å sammenlikne mennesker eller bli sammenliknet. Tett i tett, like etter, kommer karakterer. Jeg tror ikke jeg er den i verden som får værst karakterer, men jeg kan ikke fordra det likevel.
Jeg kan ikke fordra å få denne perfekte stereotypen å sammenlikne meg med. Det er som å få en firkantet boks i hendene å få beskjed om å legge meg inni den og fylle den perfekt ut.
Alle som har prøvd å fylle en slik boks, vet at det er vanskelig å få romper og skuldre og føtter til å bli vinkelrette og perfekte i boksen... Men noen klarer det likevel bedre enn andre. Noen klarer seg fordi de simpelten har en form som passer inn i boksen naturlig, mens andre må jobbe seg inn og tøye og strekke, men de fleste vil aldri klare å fylle boksen i det hele tatt..
Men om vi fyller den eller ikke, får vi alle beskjed underveis om hvor dårlige noen av oss er - ja, det uttrykkes gjerne i en form som at "alle er dårlige" for å ikke bryte noen lover og regler om uthenging - og vi får alle et merke på hvor godt vi klarte oss på vei inn i boksen... Og selv om jeg ikke kjenner en femtedel av alle ungdommer i Oslo, eller en hundredel av alle ungdommene i Norge, eller en miliontedel av alle ungdommene i verden, så ser jeg hvordan karakterene former de rundt meg og meg selv inkludert. Det er som om vi får et kvalitetsstempel på hvor gode vi er i panna, som forklarer alt som er verdt å vite om oss selv.
Men når jeg tenker på det... så ønsker jeg i grunnen ikke å passe inn i den boksen i det hele tatt, jeg... Jeg ønsker å være min egen form. Jeg ønsker å være en trekant, jeg... Eller hexagon, eller kanskje til og med stjerne. Og om flere vil være stjerner og utforske universet og dets muligheter med meg, så kunne vi kanskje slått oss til ro med at vi er forskjellige stjerner?? Jeg kunne ønske det var nok at jeg bare ønsker å lære så mye som mulig på min vei.... - og enda hvor klisjè det høres ut - at jeg bare kunne være meg og at de rundt meg kunne få være spennende seg'er, deg'er og de'er og dem'er. Dem'ers egne "seg selv". Det hadde vært deilig å slippe å få oss som mennesker i stedet for stereoformer...

Slutter egentlig denne kvalitetsmerkinga noen gang? Slakker den av på tempoet snart?? Om ikke, tror jeg kanskje jeg må av her....

If only, if only..

2010-03-03T00:20:00.003+01:00

"If only, if only," the woodpecker sighs, "The bark on the tree was just a little bit softer." While the wolf waits below, hungry and lonely, He cries to the moo-oo-oon, "If only, if only."

from "Holes"

Bring us back to the 60s!

2010-02-28T11:10:00.002+01:00

In the 60s, many unauthorised radio stations (also called pirate radio) were located on boats and platforms in the Northern sea where they broadcasted unlicenced and unauthorised information and music. "The Boat That Rocked" is about a fictional radio station from this time, and it tells us an hillarious story about the life on the boat. The movie is a real feel-good movie, with nice songtracks that reflects the 60s. Absolutely a movie worth watching!

Det blir ikke mer moro enn man lager selv!

2010-02-27T19:46:00.006+01:00

... og i dag var den store moroa å lage såpebobler!

Ei god venninne av meg tar nemlig fotografi, og i dag skulle noen bilder til en innlevering tas, så vertssøstra mi fra Tyskland, venninna vår og jeg møtte opp for å ta noen artige bilder. Nå var det egentlig ikke såpeboble-bilder som stod høyest på lista, men det var så artig å ta bilder at vi tok en liten haug både til innlevering og til moro!

Marble Solitaire

2010-02-26T19:04:00.003+01:00

Det er mange detaljer som må være på plass når man skal ha praktisk eksamen i Drama. Nå er det ikke mer enn 20 minutter fra et stykke som skal fremføres, men som en skap-skuespiller ønsker jeg å gjøre ting fult ut... og den detaljen som tar opp min fredagskveld (ved siden av sipping til "PS: I love you") er altså å lære meg marble solitaire. Min karakter skal altså klare å knekke koden i dette spillet, og selv om jeg ikke har lyst til å jukse meg til å lære løsningen, skal det se ut som om jeg vinner. Så nå sitter jeg altså her, med mitt flunkende nye marble solitaire - spill og spiller baklengs for å lære en kombinasjon som er lang nok, og som passer til replikkene...

Da jeg skulle ta bilde av mitt nyinnkjøpte spill, kom Mozart jumpende og utførte et av sin arts største mål: være linselus og kosepus!

London!

2010-02-23T22:26:00.003+01:00

For to uker siden tok jeg turen til London for å møte Mamma og Pappa!
Vi hadde noen koselige dager med både musikal, pub-besøk, British Museum, titting i butikker og resturantmiddager!

Mamma og meg første kvelden, når vi var på italiensk mat og fikk noe som vi ble enige om måtte være den beste tiramisuen vi har smakt! Virkelig "food of the Gods" som de sier i "No Reservations"

Jeg vil ikke kommentere grunnen til ansiktsuttrykket til den kvinnelige modellen over (med noe mer enn; PAPPA!!!!), men jeg fikk litt klær også, som jeg har på meg på bildet. I likhet med mamma er jeg ikke en bærer av shoppegenet, så ut i fra det er jeg temmelig fornøyd! =) Men det var ikke bare meg som fikk klær; pappa og jeg kjørte synkronisert løp med ekte musikal hettegenser fra Wicked: Og Schmuffle - som jeg fikk i julegave av en venn - fikk jeg litt nye klær! Schmuffle var opprinnelig en julebamse med nisselue i en nissebag, men da julen var over tok jeg dette av, og da så han så naken og kald ut, at mamma fant fram strikkepinnene. Nå sitter han på kommoden min, med norskeflagg-sløyfe, god jul - lappen som hang rundt pakken før jeg åpnet og sin nye genser =)

Japp, dette innlegget kom omtrent halvannen uke senere enn planlagt... Får bare unnskylde det! Det skyldes lite tid og mye skole, men det er heldigvis ikke kronisk, og mellom slagene har ideer til innlegg poppet rundt i tankene mine. Kan ikke love å være en superaktiv blogger, men forsvinner på ingen måte heller. :) og jeg skal prøve å komme sterkere tilbake med fornyede ideer

Homework...

2010-02-07T12:54:00.002+01:00

Most people that knows me, knows that I love to learn! But as for the most of us, it can indeed be to much sometimes... When every excuse that takes me away from the work is a good excuse, and when all I really want to do is to relax, go to cinema or be with friends does it take loooong time to do... basically nothing...

But... I began on the homework yesterday, I have been in the store to supply myself with some "encourage-coke" and I'm armed with some good web-sites to for my great essay about smoking, so hopefully, I will soon be done with it all swiftly!

See you guys on the other side of the great wall of homework!

(The comic strip is borrowed from http://www.arcamax.com/newspics/10/1072/107205.gif ... Click on the link or the picture to get it larger)

The movies we've forgotten

2010-02-01T23:12:00.005+01:00

Blue-ray disks are an incredible invention and that in many ways, though I haven’t bothered to buy a player yet. Instead I enjoy the great benefits of buying the dying DVD’s for a quid or two. In fact, now that we are standing with the feet on a new era of showing movies, I like to look back on the movies I either haven’t seen for a while, or I’ve never seen! Here’s some of my new …. elder… all-time favorites:

Free Willy
This amazing story about a boy and a killer whale who makes an unlikely duo will probably never die. The orphan, trouble-maker Jesse and the whale Willy has both been referred to as “special cases”. Maybe that is the reason for why they are able to understand each other, and build a friendship that soon will bring both lives back on track.

Shawshank Redemption
Andy Dufrense is sentenced for life at Shawshank Prison for a crime he did not commit. As no-one’s believes him, he now has to face the problems and difficulties and learning the rules of the society in prisons before he gets his freedom back. This movie is based on Stephen King’s fantastic novel, and is absolutely a movie to watch! Kindergarten Cop
Undercover cop John Kimble has to take over a kindergarten class to protect the son and an ex-wife of a criminal that is soon suspected to turn up and kidnap the son and claim money from the mother. As Kimble does not have one bit of experience with children, things soon get complicated. Beethoven
The Newton-family's life is about to change forever, when a St. Bernhards-puppy, named Beethoven, comes into the family. As he grows, he is becomming Newton children's hero and best friend, and the father, George Newton's black spot in life. Things changes again after a vet is claiming to be attacked by Beethoven and wants to put him down to sleep. However, there is soon clear that the vet has other plans for Beethoven, and it is now up to the Newton family to save him.

That is some of my greatest favorites! The list goes on and on and on, but I want to save those to next time!
Until then, I would like to find some more movies, that is from about the same time. Do you have some recommendations?

Back in Business

2010-01-25T22:31:00.003+01:00

Da jeg var på trafikalt grunnkurs, fikk vi også opplæring i førstehjelp. For å forenkle alt, så lærte de oss tre trinn:

Plassere hendene mot brystbeinet, press 15 ganger, blås så inn i "offerets" munn to ganger, gjenta 15 ganger med pressing, og fortsett slik..
Det er to gode nyheter når du hører ribbeina på "offeret" brekke: den første er at du gjør det hardt nok, den andre er at det vil bli enklere å presse neste gang.
Følg rytmen til "stay alive", fortsett til ambulansepersonell entrer scenen.

Så nå har jeg drevet førstehjelp i mange dager både på bloggen og på skribenten i meg selv. I grunn er ikke feilen at jeg har gått lei eller tom for ting å skrive om, men jeg har fått en liten bakterie som på latin må som har jumpet inn i hodet mitt og skreket ut at det jeg skriver bare er tull og unødvendig...
I dag kom imidlertid ambulansepersonellet i form av gode argumenter for å hjelpe meg med å gjennopplive bloggen og bli kvitt alle ødeleggende bakterier... Så fra i dag av skal det svinges og blogges, om ikke hver dag, så i hvertfall oftere håper jeg.. ¨

Vi snakkes i Bloglandia